Svenhammeds journaler av Zulmir Bečević

Boken Svenhammeds journaler er skrevet av Zulmir Bečević, og ble gitt ut på norsk for første gang i 2010. Den er skrevet i 1. person, som journaler skrevet av Svenhammed, noe som gjør at vi får et innblikk i hva Svenhammed føler og tenker om de ulike situasjonene vi leser om, og det virker også som om det er noe av det forfatteren ønsker at vi skal gjøre ved at han skriver om både hendelser som får Svenhammed til å virke tøff og nesten på grensen til farlig, men også ting som får han til å virke sårbar og snill.

I boka, følger vi Svenhammed gjennom flere år i Sverige, og vi får en presentasjon av familien hans, som bl.a. består av faren hans som gjør så godt han kan for at Svenhammed skal blir så svensk som mulig og flere ganger banker opp sine to sønner, samt Svenhammeds fetter Bajram som involverer Svenhammed og hans venn Chino i smugleroppdrag. Vi får også lese om Svenhammeds oppfatning av skole, og hans forelskelse i ei i klassen.

Gjennom hele boka, skilles det mellom etnisk svenske og innvandrere, og forskjeller, fordommer og kulturkonflikter kommer tydelig frem flere steder. Svenhammed gjør flere ganger narr av innvandreren, men skriver også flere ganger at han selv ikke er svensk.

Boka er morsom og spennende, samtidig som den tar opp både sosiale og politiske temaer som er aktuelle de fleste, om ikke alle, steder i verden. Det at boka spiller så mye på humor og ironi som den gjør, gjør at den kan ta opp seriøse temaer som mishandling i familien.

Selv syntes jeg boka var bra skrevet, bl.a. fordi jeg i starten nesten ble irritert fordi det virka som en tenåring som prøvde å tøffe seg, mens man senere ble bedre kjent med hovedpersonen og startet å føle med han selv om han gjorde ting jeg personlig synes er feil.

Når det gjelder bruk i skolen, mener jeg at det til tider er litt for drøy språkbruk til å kunne brukes i barneskolen, i tillegg er det en del av innholdet barneskoleelever sannsynligvis ikke er modne nok til å forstå og det er også partier som elevene kunne ment var flaue å lese og eventuelt kun vil ført til fnising og tull. Jeg mener derimot at den er veldig aktuell mot slutten av ungdomsskolen, spesiell i dagens flerkulturelle samfunn fordi den tar opp mye av det som er aktuelt og som flere av elevene sikkert har en del tanker rundt.