Kurt blir grusom

Boka Kurt blir grusom kom ut i 1995 og er skrevet av Erlend Loe og illustrert av Kim Hiorthøy. I boka møter vi truckføreren Kurt, familien hans som består av kona Anne-Lise og barna tykke-Helena, Lille-Kurt som også blir kalt Bruse-Kurt, og Bud. Vi møtes også Kurt sin sjef Gunnar.

En dag Kurt er på jobb på kaia ser han en mann som går i søvne rett ut i vannet, Kurt redder han og som takk får han en diamant. Kurt bestemmer seg for å selge diamanten og får 50 mill. for den, han kjøper en haug med ting og begynner å oppføre seg grusomt (noe Anne-Lisa hadde sagt at folk med mye penger gjør). Etter at Bud borrer hull i barnehagetantene sine sko, må han være hjemme hos Kurt, som har sluttet på jobben, og sammen lager de en kampanje for å få Kurt til å bli statsminister slik at han kan bestemme ting. Kurt blir ikke valgt om statsminister, noe som ender i at han kjører gjennom byen og skjærer i stykker diverse ting med en asfalt-og betongsagemskin som han har kjøpt. Kurt kommer i fengsel og må betale en bot på 40 mill., men etter dette går alt tilbake til slik det var i starten.

Jeg vil nevne (men ikke kommentere) to poeng i boka, det ene er at de sier at mye penger gjør folk grusomme, det andre er at Kurt sier rett ut at man må lyve for å bli statsminister.

Boka er lettlest med en enkel handling så de fleste elevene vil sannsynligvis ha mulighet til å kunne lese den på egenhånd ganske tidlig etter at de har lært å lese hele bøker. Jeg mener også at den, på grunn av de to poenga jeg nevnte ovenfor, kan være aktuell på de høyere klassetrinnene, men det kan også hende at de mener den er barnslig og/eller kjedelig. 

Hvordan kan leseforståelse økes gjennom bruk av digitale tekster?

«Å kunne lese er å kunne lese sammensatte tekster» lyder en overskrift i boka Lærerarbeid for elevenes læring (Postholm m.fl. 2011:95) Det er nettopp dette med multimodale tekster som er noe av det første jeg tenker på når vi denne uken har valgt å skrive om hvordan leseforståelsen kan økes gjennom bruk av digitale tekster.


Digitale tekster vil på en relativ enkel måte kunne inneholde både ord, bilde og lyd, og ved å la elevene jobbe med dette og få inn stoffet på flere måter samtidig, vil leseforståelsen øke. Vi vet at mennesker lærer på forskjellige måter, og dette vil legge til rette for at forståelsen av det barnet leser øker.


Motivasjon er også utrolig viktig, og det jeg har erfart i praksis er at det er mye mer motiverende for elevene å få lov til å jobbe med digitale oppgaver. Dersom det å få jobbe med digitale tekster digitalt skaper en indre motivasjon hos elevene, vil dette også føre til at de velger å utføre disse leseaktivitetene på fritiden.


Smartboard er noe vi har fått observert en del av og fått kurs i i praksisen, her kan man f.eks. ha oppgaver hvor eleven fysisk må dra riktig ord inn i setningen, sortere rekkefølgen av ord i en setning, koble sammen ord som hører sammen, krysse vekk ordet som ikke passer inn i en rekke, eller annet avhengig av hva elevene trenger å jobbe med. Dette vil kunne øke leseforståelsen ved at elevene gjør noe fysisk og får umiddelbar tilbakemelding på det.


For elever på høyere trinn, vil det å ha linker som gjør det mulig å lese mer om et emne, eller noe de kommer borti innenfor et emne, være med på å øke leseforståelsen, og spesielt hvordan to tekster kan henge sammen og være med på å utfylle hverandre.

Vil det å bruke digitale tekster ha en positiv effekt på alle elever? Hvorfor eller hvorfor ikke?

(Jeg vil lese gjennom og kanskje redigere dette innlegget senere)

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Denne uken har vi valgt å skrive om årsaken er til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte. Jeg har valgt å dele opp etter før og under selve undervisningsøkten, og vil begynne med før. Før man starter selve undervisningen, er det mye som må planlegges og gjøres klart, som bøker som må være tilgjengelige og kopier som må være klare. I et klasserom vil det alltid oppstå situasjoner som avviker fra planen, men jo fastere plan man har og jo mer trygg man er på denne, jo enklere er det å være fleksibel. Når man planlegger bør man også tenke gjennom om det er elever som kan trenge ekstra hjelp, om det er oppgaver som trenger ekstra forklaring, hva som skal gjøres dersom man blir ferdig med oppgavene og alt annet som har betydning for det som skjer i klasserommet.

Når det gjelder selve undervisningsøkten, må man være tydelig allerede fra start, man må være klar på at timen er i gang og hva elevene skal gjøre slik man slipper å ha elever vandrende rundt uten mål og mening. Selve opplegget bør være lagt opp på en måte som skaper motivasjon hos elevene samtidig som de lærer, noe vi ofte har observert i praksis er det å kombinere skriving og tegning. I RLE skal f.eks. elevene kunne «gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen», når elevene da fikk beskjed om å tegne Ganesha, var dette både morsomt og faglig relatert.

Noe man må være bevisst på, er lydnivået. Skal det være helt stille? Skal elevene få prate og vandre fritt? Eller er det blanding, en kreativ uro som er best? Hvilken grad av uro man skal tillate vil selvfølgelig variere fra time til time og aktivitet til aktivitet, men det er viktig at læreren tar dette valget og er konsekvent.

Dette med å gi gode beskjeder fikk vi høre en del om på utviklingstid, også dette har noe å si for i hvilken grad et undervisningsopplegg fungerer eller ikke, mange, lange og utydelige beskjeder som blir gitt uten at man har elevenes fokus har lite for seg. Det første man bør sørge for, er å ha elevenes oppmerksomhet, deretter gir man en beskjed som er gjennomtenkt og så kort og konkret som mulig.

Til slutt vil jeg nevne det fysiske miljøet, hvordan man plasserer elevene har mye å si for hvordan et undervisningsopplegg fungerer, plasserer man to elever som lett gjør hverandre ukonsentrert ved siden av hverandre, vil dette naturligvis virke negativt og skape uro. Men dersom man plasserer to elever som kan jobbe bra sammen, uavhengig av nivå (en som er sterkere lærere enda bedre ved å måtte forklare det til en som ikke forstår, men den som ikke forstår får det inn på en annen måte, og to som ligger omtrent likt vil kunne samtale om det de har gjort, og få et mer gjensidig samarbeid og bedre forståelse)  vil dette kunne fungere positivt. Dette henger også sammen med sosiokulturell læringsteori (som jeg har nevnt i begge de andre blogginnleggene, og derfor ikke går inn på her)

Jeg har valgt å ikke drøfte hva som vil kjennetegner et undervisningsopplegg som fungerer eller ikke fungerer, jeg har her gått ut fra at det at det fungerer vil si at undervisningsopplegget i stor grad fører til at elevene når de oppsatte målene. 

Hva kjennetegner et undervisningsopplegg som fungerer?

Badedrakten av Åsa Storck

I Badedrakten, som kom ut i 2004 og er skrevet av Åsa Storck, møter vi Faduma, en ung jente fra Somalia som må sitte å se på mens klassen bader hver uke. En dag går hun inn i garderoben hvor hun finner en badedrakt hun prøver på, en svømmelærer oppdager dette og kommer med en lapp hvor hun inviterer Faduma og moren til å komme å bade på lørdag når det kun er åpent for jenter og damer. Faduma og moren kommer en lørdag og Faduma får bade, etter dette blir det bestemt at de skal fortsette å komme. Det blir også avslørt at Fadumas mor gjerne kunne tenke seg å lære å svømme, men drømmen hennes er å lære å sykle.

Boka er veldig lettlest, og jeg tror det hadde vært bra for barn å lese den for å få en forståelse for det at andre kulturer har andre regler enn det man er vant til. 

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

 Denne uken har vi valgt å skrive om hvordan læreren tilrettelegger for å læring, jeg vil begynne med det fysiske klassemiljøet, altså det som henger på vegger og alltid står ute o.l., før jeg går mer inn på hva læreren gjør før, under og etter timer.

Når det gjelder det klasserommet, er dette dekorert og innredet på måter som skal motivere og gi læring til elevene. På veggene henger alfabetet, trollord, lapper bilde og engelske ord, tall, bilder ++, bakerst i klasserommet står det konkreter og flere kasser med bøker som elevene kan benytte, og på pultene har elevene fått limt på alfabetet skrevet med stavskrift. Klasserommet har også lærespill som elevene kan benytte dersom det er litt ekstra tid, f.eks. løko. Det mer grunnleggende i klasserommet er også organisert på måter som fremmer læring, bl.a. hvordan elevene sitter med tanke på hvem de sitter ved siden av.

Når det gjelder aktivitetene læreren gjennomfører hver dag, starter naturligvis tilretteleggingen før selve undervisningen, den starter med planlegging og kartlegging. På praksisskolen vår samarbeider kontaktlærerne for hver av de tre klassene på trinnet hver uke med å lage en arbeidsplan, under denne planleggingsøkten kan man ofte høre utsagn som «men de sterkeste vil trenge mer enn dette» «dette vil bli for vanskelig for de svakeste» «her må vi kanskje stoppe opp noe» o.l., dette viser at lærerne ønsker å legge til rette for at hver enkelt elev skal kunne oppnå så mye læring som mulig ut fra det nivået hun er på.

For å kunne legge til rette for de enkelte elevene, er det selvfølgelig nødvendig at læreren kartlegger og vet hvor elevene ligger i de forskjellige fagene. På skolen vi var på ble dette gjort på flere måte, for det første hadde de hver fredag en ukeslutt-test hvor elevene fikk oppgaver ut fra ukas mål, og læreren og eleven rettet denne testen sammen. Det ble også gjort mer formell kartlegging, som sol (systematisk observasjon av lesing). I tillegg til dette kommer naturligvis den daglige kontakten læreren har med elevene, både i timene og gjennom retting av lekser.

Når det gjelder selve undervisningen, sørger læreren for å oppnå læring bl.a. ved å ha variert undervisning. En måte hun gjorde dette på, var å bytte mellom arbeid i plenum, grupper, par og individuelt. Dette gjorde at elevene fikk mulighet til å lære uansett om de lærte best når de satt og arbeidet alene eller sammen med andre.

En annen måte læreren sørget for å legge til rette for læring på, var ved å alltid vekke elevenes bakgrunnskunnskaper før de skulle lære noe nytt, slik kunne de knytte ny kunnskap på gammel. Dette finner vi støtte til hos Piaget og det konstruktivistiske læringsperspektivet som mener at «gjennom assimilasjon vil nye erfaringer tilpasses de kognitive skjemaene (strukturene) en har fra før, og gjennom akkomodasjon vil de bestående kognitive skjemaene (strukturene) endres slik at de nye erfaringene kan innpasses.» (Svanberg & Wille (red.) 2009:78)

Andre teorier læreren benyttet for å legge til rette for læring er sosiokulturelle læringsteorier, dette handler jo om at man lærer i samhandling med andre, noe vår praksislærer også sa at hun hadde tro på.

Som nevnt i forrige innlegg, er det å variere undervisningen også viktig for å skape læring, både for at elevene skal kunne lære uansett hvordan de lærer, men også for å holde på motivasjonen og sørge for at de ikke kjeder seg og blir lei.

Noe jeg mener er grunnleggende for å skape læring, er å skape et klassemiljø hvor det å lære er kult og man ikke er redde for å svare feil eller drite seg ut. Dette er noe læreren har jobbet mye med i praksisklassen vår, og dette kom tydelig frem ved at elevene ikke var redde for å lese høyt eller svare på spørsmål, det var heller ingen som reagerte hvis noen svarte feil.

Hva er det viktigste å tenke på når man som lærer skal tilrettelegge for læring?

Litteraturliste:

Svanberg R. & Wille H.P (red.)  (2008) La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer Gyldendal akademisk. Oslo

Tonje Glimmerdal

Tonje Glimmerdal er skrevet av Maria Parr og kom ut i 2009. Hovedpersonen i boken er Tonje Glimmerdal, en vill jente som har en 74 år gammel mann som sin bestevenn. Moren til Tonje jobber som forsker (?)ved havet og er lite hjemme, men dette er ikke noe det blir gitt mye plass til i boken. Det fokuseres mye på Tonje sine sprell og hennes forhold til bestevennen Gunnvald. Tonje tror at Gunnvald forteller henne alt, men han har ikke fortalt henne at han har en datter. En dag mens Tonje sitter i huset til Gunnvald mens han er på sykehuset etter å ha snublet i kaffekjelen og bl.a. brukket lårhalsen, kommer Gunnvald sin datter Heidi inn. Gunnvald hadde sendt brev til Heidi og fortalt at han trodde han skulle dø og at hun fikk overta gården hans. Heidi har bestemt seg for å la Klas Hagen kjøpe gården. Klas Hagen eier en campingplass, og han og Tonje har ofte vært plaget av den andre. Store deler av boka handler om hvordan Tonje og Ole, en hun ble kjent med etter at han var på et kort besøk på campingen med familien før de ble sendt hjem igjen, forsøker å hindre salget av Gunnvald sin gård.

Gjennom hele boka kan vi lese om hvor stor pris Tonje setter på naturen, med elva og fuglene, og det å kunne leke fritt. 

Gunnvald og Heidi kommer ikke overens, grunnen til dette er at da Heidi sin mor, Anna, tok henne vekk fra Gunnvald for mange år siden, la Gunnvald skylden på Heidi som dro, mens Heidi la skylden på Gunnvald som aldri ringte. Men takket være Tonje og musikk, endre det god for Gunnvald og Tonje.

Historien om Gunnvald og Heidi kan knyttes til boka Heidi av Johanna Spyri. 

Jeg syntes det var en fin bok, men kanskje litt lang for barnetrinnet? Vil de klare å huske fra starten til slutten av boka selv om de blir lest for hver dag? Ellers var den både morsom og fin. 

Hvordan kan man variere undervisningen?

For å kunne legge undervisningen, som defineres som «planlagt tilrettelegging for målrettet læring» (Svanberg og Wille 2009:44), til rette for hver situasjon som oppstår i klasserommet og for hver enkelt elev og deres motivasjon og måte å lære på, er det nødvendig å kunne variere undervisningen. Nødvendigheten av å benytte flere forskjellige arbeids- og undervisningsmetoder kommer også frem i Stortingsmelding 22 hvor det står at «forskning viser at variert opplæring som ikke er ensformig og rutinepreget, er positivt for alle elever.» (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/7/1.html?id=641284 hentet ut 22.2.2013)

Dette er noe vi har sett mye av i praksis både nå og i ukene før jul. Noe vi har sett er bruk av skuespill i norskfaget. Her jobbes det for tiden med et skuespill om Thorbjørn Egner og noen av hans fortellinger og sanger, elevene må lese og øve så mye på replikkene hjemme at de kan dem utenat, deretter går de gjennom hele skuespillet på skolen og det hele skal ende i en forestilling for foreldre og foresatte.  Her blir både den generelle norskundervisningen og den typiske leseleksen variert i forhold til slik de normalt har hatt det i klassen.

En annen måte å variere undervisningen på, er å benytte andre  steder enn det de normalt gjør, da tenker jeg både på forskjellige typer rom og inne vs. ute. Et eksempel vi har fra praksis, var at elevene istedenfor å sitte inne i klasserommet og måle diverse utstyr der, dro på tur i skogen hvor hver elev skulle finne en stokk på en meter som de senere kunne bruke til å måle med. Jeg syntes det virket som om dette gjorde matte morsommere for alle elevene, og spesielt for de som ikke var så veldig interessert i matte, men som så på dette som en morsom oppgave.

Man kan også variere mellom undervisning og arbeid individuelt, i gruppe eller plenum. Innen for disse finnes det igjen utallige mange måter å undervise på, noen eksempler fra praksis når det gjelder undervisning i plenum, er å komme med eksempler, å be elevene komme med eksempler, stille spørsmål, be elevene stille spørsmål, fortelle fakta, bruke fortelling, skrive på tavla selv, la elevene skrive på tavla, bruke konkreter, bruke bilder, bruke IKT. I en vanlig undervisningstime vil, ut fra det jeg har erfart, sannsynligvis flere av disse eksemplene bli brukt, jeg har aldri opplevd en time hvor det kun er en måte som har blitt brukt hele tiden. 

Når det gjelder læringsteorier mener det sosiokulturelle perspektivet at kunnskap er «noe som utvikles gjennom samspill mellom mennesker.» (Svanberg og Wille 2008:80) Det at elevene skulle samarbeide og snakke sammen om oppgaver, så vi flere eksempler på i praksis og forbindelse med gruppearbeidet som jeg nevnte ovenfor. Det at prakislæreren støttet denne teorien kom frem da hun sa at hun mente man lærte ved å samarbeide, men hun varierte dette ut fra typer oppgaver, tid o.l.

Vi har altså sett flere eksempler på at læreren har variert undervisningen og hvilken/hvilke læringsteorier hun kan benytte for å støtte dette varierer også, dette er viktig i skolen hvor hver klasse består av flere elever som alle lærer på forskjellige måter.

Er det alltid viktig å variere undervisningen? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Litteraturliste:

·         Svanberg R. & Wille H.P (red.)  (2008) La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer Gyldendal akademisk. Oslo

·         Kunnskapsdepartementet (2010-2011) [Online] Tilgjengelig: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/4/7/1.html?id=641284  [22.2.2013]