Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

 Denne uken har vi valgt å skrive om hvordan læreren tilrettelegger for å læring, jeg vil begynne med det fysiske klassemiljøet, altså det som henger på vegger og alltid står ute o.l., før jeg går mer inn på hva læreren gjør før, under og etter timer.

Når det gjelder det klasserommet, er dette dekorert og innredet på måter som skal motivere og gi læring til elevene. På veggene henger alfabetet, trollord, lapper bilde og engelske ord, tall, bilder ++, bakerst i klasserommet står det konkreter og flere kasser med bøker som elevene kan benytte, og på pultene har elevene fått limt på alfabetet skrevet med stavskrift. Klasserommet har også lærespill som elevene kan benytte dersom det er litt ekstra tid, f.eks. løko. Det mer grunnleggende i klasserommet er også organisert på måter som fremmer læring, bl.a. hvordan elevene sitter med tanke på hvem de sitter ved siden av.

Når det gjelder aktivitetene læreren gjennomfører hver dag, starter naturligvis tilretteleggingen før selve undervisningen, den starter med planlegging og kartlegging. På praksisskolen vår samarbeider kontaktlærerne for hver av de tre klassene på trinnet hver uke med å lage en arbeidsplan, under denne planleggingsøkten kan man ofte høre utsagn som «men de sterkeste vil trenge mer enn dette» «dette vil bli for vanskelig for de svakeste» «her må vi kanskje stoppe opp noe» o.l., dette viser at lærerne ønsker å legge til rette for at hver enkelt elev skal kunne oppnå så mye læring som mulig ut fra det nivået hun er på.

For å kunne legge til rette for de enkelte elevene, er det selvfølgelig nødvendig at læreren kartlegger og vet hvor elevene ligger i de forskjellige fagene. På skolen vi var på ble dette gjort på flere måte, for det første hadde de hver fredag en ukeslutt-test hvor elevene fikk oppgaver ut fra ukas mål, og læreren og eleven rettet denne testen sammen. Det ble også gjort mer formell kartlegging, som sol (systematisk observasjon av lesing). I tillegg til dette kommer naturligvis den daglige kontakten læreren har med elevene, både i timene og gjennom retting av lekser.

Når det gjelder selve undervisningen, sørger læreren for å oppnå læring bl.a. ved å ha variert undervisning. En måte hun gjorde dette på, var å bytte mellom arbeid i plenum, grupper, par og individuelt. Dette gjorde at elevene fikk mulighet til å lære uansett om de lærte best når de satt og arbeidet alene eller sammen med andre.

En annen måte læreren sørget for å legge til rette for læring på, var ved å alltid vekke elevenes bakgrunnskunnskaper før de skulle lære noe nytt, slik kunne de knytte ny kunnskap på gammel. Dette finner vi støtte til hos Piaget og det konstruktivistiske læringsperspektivet som mener at «gjennom assimilasjon vil nye erfaringer tilpasses de kognitive skjemaene (strukturene) en har fra før, og gjennom akkomodasjon vil de bestående kognitive skjemaene (strukturene) endres slik at de nye erfaringene kan innpasses.» (Svanberg & Wille (red.) 2009:78)

Andre teorier læreren benyttet for å legge til rette for læring er sosiokulturelle læringsteorier, dette handler jo om at man lærer i samhandling med andre, noe vår praksislærer også sa at hun hadde tro på.

Som nevnt i forrige innlegg, er det å variere undervisningen også viktig for å skape læring, både for at elevene skal kunne lære uansett hvordan de lærer, men også for å holde på motivasjonen og sørge for at de ikke kjeder seg og blir lei.

Noe jeg mener er grunnleggende for å skape læring, er å skape et klassemiljø hvor det å lære er kult og man ikke er redde for å svare feil eller drite seg ut. Dette er noe læreren har jobbet mye med i praksisklassen vår, og dette kom tydelig frem ved at elevene ikke var redde for å lese høyt eller svare på spørsmål, det var heller ingen som reagerte hvis noen svarte feil.

Hva er det viktigste å tenke på når man som lærer skal tilrettelegge for læring?

Litteraturliste:

Svanberg R. & Wille H.P (red.)  (2008) La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer Gyldendal akademisk. Oslo