Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Denne uken har vi valgt å skrive om årsaken er til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte. Jeg har valgt å dele opp etter før og under selve undervisningsøkten, og vil begynne med før. Før man starter selve undervisningen, er det mye som må planlegges og gjøres klart, som bøker som må være tilgjengelige og kopier som må være klare. I et klasserom vil det alltid oppstå situasjoner som avviker fra planen, men jo fastere plan man har og jo mer trygg man er på denne, jo enklere er det å være fleksibel. Når man planlegger bør man også tenke gjennom om det er elever som kan trenge ekstra hjelp, om det er oppgaver som trenger ekstra forklaring, hva som skal gjøres dersom man blir ferdig med oppgavene og alt annet som har betydning for det som skjer i klasserommet.

Når det gjelder selve undervisningsøkten, må man være tydelig allerede fra start, man må være klar på at timen er i gang og hva elevene skal gjøre slik man slipper å ha elever vandrende rundt uten mål og mening. Selve opplegget bør være lagt opp på en måte som skaper motivasjon hos elevene samtidig som de lærer, noe vi ofte har observert i praksis er det å kombinere skriving og tegning. I RLE skal f.eks. elevene kunne «gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen», når elevene da fikk beskjed om å tegne Ganesha, var dette både morsomt og faglig relatert.

Noe man må være bevisst på, er lydnivået. Skal det være helt stille? Skal elevene få prate og vandre fritt? Eller er det blanding, en kreativ uro som er best? Hvilken grad av uro man skal tillate vil selvfølgelig variere fra time til time og aktivitet til aktivitet, men det er viktig at læreren tar dette valget og er konsekvent.

Dette med å gi gode beskjeder fikk vi høre en del om på utviklingstid, også dette har noe å si for i hvilken grad et undervisningsopplegg fungerer eller ikke, mange, lange og utydelige beskjeder som blir gitt uten at man har elevenes fokus har lite for seg. Det første man bør sørge for, er å ha elevenes oppmerksomhet, deretter gir man en beskjed som er gjennomtenkt og så kort og konkret som mulig.

Til slutt vil jeg nevne det fysiske miljøet, hvordan man plasserer elevene har mye å si for hvordan et undervisningsopplegg fungerer, plasserer man to elever som lett gjør hverandre ukonsentrert ved siden av hverandre, vil dette naturligvis virke negativt og skape uro. Men dersom man plasserer to elever som kan jobbe bra sammen, uavhengig av nivå (en som er sterkere lærere enda bedre ved å måtte forklare det til en som ikke forstår, men den som ikke forstår får det inn på en annen måte, og to som ligger omtrent likt vil kunne samtale om det de har gjort, og få et mer gjensidig samarbeid og bedre forståelse)  vil dette kunne fungere positivt. Dette henger også sammen med sosiokulturell læringsteori (som jeg har nevnt i begge de andre blogginnleggene, og derfor ikke går inn på her)

Jeg har valgt å ikke drøfte hva som vil kjennetegner et undervisningsopplegg som fungerer eller ikke fungerer, jeg har her gått ut fra at det at det fungerer vil si at undervisningsopplegget i stor grad fører til at elevene når de oppsatte målene. 

Hva kjennetegner et undervisningsopplegg som fungerer?