Samtale og retorikk i teori og praksis

Da er vi ferdige med emnet  som omhandler muntlighet i barneskolen.

For det første, er det viktig å skille mellom muntlighet i undervisningen og undervisning i muntlighet, det er muntlighet i undervisningen som vil være viktigst på de laveste trinnene. 

Virkeligheten ser slik ut: 

•«Alle skal fram!»•Støttende, men ukritiske lærere•Elevene stiller ikke spørsmål•Manglende eller usystematisk fokus på muntlig   form•Ritualisering?

(Kopiert fra Magne sin PP)

De muntlige sjangrene vi har er:

• Hverdagssamtaler
• Helklassesamtalen
• Monologen
• Ulike verkstedøvelser

På tvers av dette, har vi et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster. Gjenbrukstekster vil sørge for at vi får fokus på formen. 

To begreper som hører innunder dette emnet er primærdiskurs, som i Muntlige tekster i klasserommet blir forklart slik: "Når vi tilegner oss morsmålet vårt, for eksempel norsk, engelsk, panjabi, tilegner vi oss samtidig en sosial variant av språket, sier James Paul Gee. Det kan vi kalle primærspråket eller primærdiskursen." og kodeskifte, hverdagsspråket må utfordres. 

Når det gjelder barns fortellerevne og utviklingen fra et her-og-nå-språk til et der-og-da-språk, forutsettes det at det snakkes til/med barnet både handlingsplanleggenden, handlingsoppsummerende og handlings akkompagnerende. 

Ellers har vi gått gjennom begrepene etos, logos og patos, og fått høre at retorikk skal bevege, behage og belære. 

Vi har også snakket om læreplaner, kompetansemål og det faktum at muntlighet er en av de grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag. 

Det var interessant å ha om dette, det generelle om retorikk var ting vi hadde en del om på VGS, men det var bra å se det knyttet til elever og skolen.