Dette med faser, metode og tiltak i undervisningen, har jeg skrevet om i blogginnlegget jeg skrev da vi hadde litt om dette i høst, jeg har derfor valgt å ikke skrive ta med akkurat det samme her, noe vil allikevel bli nevnt.
Vi har snakket om språklig bevissthet, om:
- Fonologisk bevissthet - kunnskap om lydstrukturer i språket.
- Morfologisk bevissthet- forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord
- Syntaktisk bevissthet - kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger.
- Pragmatisk bevissthet - har å gjøre med hvordan vi bruker språk i sosiale sammenhenger
Utviklingen av språklig bevissthet kommer gjennom:
- Rim, regler og språkleker
- Rolleleker
- Vitser og gåter
- Høytlesning
Når det gjelder hva lesing er, finnes det flere teorier:
- Kognitive teorier - lesing kan deles inne i delprosessene:
- Avkoding - omkode symboler til noe lydlig
- Ordgjenkjenning
- Forståelse - trekke mening ut av det vi leser
- Sosiokulturelle teorier - å læte å lese og skrive handler om mer enn det å knekke koden
- Meningsskaping
- Identitesbygging
- Utviklingsorienterte teorier - lesing er en ferdighet som utvikler seg
- Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år)
- Begynnende lesing og avkoding (6-7 år)
- Stadfesting og flyt (7-8 år)
- Lese for å lære noe nytt (9-14 år)
- Lese med ulike synspunkt (15-17 år)
- Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)
Innen leseutviklingen er det fem dimensjoner, de er:
- Fonologisk bevissthet
- Rim
- Stavelser
- Identifikasjon av lyder
- Syntese
- Analyse
- Fonemaddisjon og -subtraksjon
- Fonembytte
- Hemmelig språk
- Ordavkoding
- Bokstaver
- Lese eget navn og andre kjente navn som ordbilder
- Flere ordbilder
- Lese begynnelsen - gjette
- Småord
- Tostavelsesord
- Konsontantforbindelse
- Ikke-lydrette ord
- De fleste vanlige ord raskt, direkte og uten lydering
- Leseflyt
- Ord
- Enkle setninger
- Lengre setninger
- Korrigere feillesninger
- Tegneserier
- Hel bok med tekst og bilder
- Hel bok med færre bilder
- Tv-tekstingen
- Leseforståelse
- Ord
- Setning
- Enkle tekster
- Samtaler, stiller spm.
- Erfaringer
- Trekker slutninger
- Følger instrukser og anvisninger
- Rød tråd
- Overvåker egen lesing
- Leser kritisk og reflekterende
- Leser engasjert og lenge
- Leseinteresse
- Hører eventyr og fortellinger
- Låner bøker
- Belger lesing
- Vet om boktitler og forfattere
- Tar initiativ til leseaktiviteter
- Forteller og kommentere ofte det som står i avisen
Når det gjelder skriveutviklingen, er tidlige erfaringer å tegne og skrive, å skrible, å skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord og egenstyrt staving.
Staving er å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/-navnene som representerer et ord, og etter hvert som utviklingen går framover å kunne gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet.
Forslag til progresjon og innholder, er kopiert fra Kari Anne sin PowerPoint:
- 1. klasse:
- Forberedende øvinger
- Finmotorisk trening (øye-hånd)
- Skriving av border
- Sittestilling
- Grep
- De store bokstavene?
- Tall
- Venstrehåndstest
- 2. klasse:
- Skriving av border
- Grunnformene
- Bokstavhuset
- Arkets plassering
- Sittestilling
- Grep
- Sammenbinding (når grunnformen er kjent og bokstav-lyd er automatisert)
- 3. klasse:
- Border
- Fortsette med å øve sammenbinding
- Helling
- Regelmessig skrifttrening
- Vurdering av egen skrift
- Prøve ulike redskaper for å skape skrift til ulike formål
- Dekorativ skrift
- 4. klasse:
- Vurdering av andres skrift
- Regelmessig skrifttrening
- Videreutvikle skrift tilpasset ulike formål
- Dekorativ skrift
- Vurdere estetiske aspekter ved skrift
Når det gjelder lesestunder:
De fem dimensjonene i skriveutviklingen er kopiert fra Kari Anne sin PowerPoint:
- Oppleve skriftspråket som et personlig uttrykksmiddel
- Kan starte så snart de behersker de mest frekvente bokstavene
- Timeplanfestes
- Lage bildebøker
- Tekstskaping:
- Muntlig
- Supplere tegning med skrift
- Kort tekst
- Utbrodere
- Fortelling med struktur
- Overbevisende dialog
- Miljø- og personbeskrivelser
- Spenning, humor
- Uttrykke følelser
- Fremkalle stemninger
- Rettskriving:
- Skriverabling
- Bokstavutforsking
- Helordsskriving
- Fonologisk skriving
- Egendefinert staving
- Lydbasert skriving av enstavelsesord
- Lydbasert skriving av to- og trestavelsesord
- Ortografisk skriving
- Setningsbygging og tekstutforming:
- Enkelte ord
- Enkel setning
- Tegnsetting
- Mer komplekse og varierte setninger
- Varierer ordvalg
- Tekstbindere
- Lengre tekster
- Beriker/nyanserer
- Rød tråd, overskrift, avslutning
- Tilpasse utforming til mottaker og hensikt
- Funksjonell skriving:
- Navnet sitt på tegninger
- Skilt
- Huskelapp, ønskelister, beskjeder
- Brev, dagbok
- Faktaskriving fra støtteord og/eller tankekart
- Faktaskriving med samordning av fakta fra ulike kilder
- Bearbeide tekst etter mottaker/hensikt
- Interesse og motivasjon:
- Vil gjerne dikte
- Skriver spontant
- Skriver ofte, lenge og med stor glede
Når man kartlegger bør man ikke bare avdekke hva elevene ikke kan, men også hva de kan og hvor langt de har kommet i utviklingsprosessen.
Hva vi bør se etter er også kopiert fra Kari Anne sin PowerPoint:
- Observer:
- holdning og interesse for skriftspråklige aktiviteter
- engasjement i språkleker
- Språklige ferdigheter
- Lytt når de snakker om og leker i klasserommet og i
- friminuttet!
- Vær oppmerksom på:
- Ordvalg
- Setningsstruktur
- Uttalefeil
- Språkforståelsen
- Språklig bevissthet
- Rim og rytme
- Posisjonsanalyser
- Sekvensanalyser
- Opptakt/rim
- Bokstavkunnskap
- Abstrakte symboler som ikke har noen direkte sammenheng med det de representerer.
- Form – navn - lyd
- Logg
- Ordlesing
- Fra fonologisk til ortografisk lesing
- Forståelse
- Eleven kan lese ord og setninger
- Arbeidsminne
- Strategiske ferdigheter
(Siden jeg hadde skrevet av PowerPointen under forelesningen, ble denne grunnlaget for teksten, jeg vil gå gjennom den senere igjen for å se om det er noe mer jeg burde tatt med og om det er noe jeg kunne skrevet på andre måter)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar